"Frozen" -inspirert kjole

I noen uker nå har jeg drevet å jobbet med dette prosjektet, å lage en "Frozen"-inspirert kjole. Det hele startet da jeg så noen som hadde laget en "no sew -tutu" på Pinterest. Dette måtte jeg jo prøve, så da var det jo bare å finne et barn i riktig alder som var interessert i en prinsessekjole. Emine sa ikke "nei takk", så da hun hadde fortalt at favorittfargen var blå og den heteste filmen akkurat nå var Frozen, var ikke valget vanskelig. Det måtte jo bli en Elsa-inspirert kjole.

Nå har det seg slik, at jeg ikke er så veldig for å kle på barn klær som er ment for voksne. I mitt hode er vi barn bare en kort tid av livet, og etter min mening er det derfor viktig å holde fast i på denne tiden lengst mulig. Så etter flere timer med å studere Elsas kjole (som er veldig voksen), begynte jeg å designe min egen lille vri.

Topp

Jeg hadde jo allerede bestemt meg for å lage skjørtet i tutuformat, så da gjensto jo bare alle de andre detaljene. Det første jeg grep fatt i var toppen, jeg valgte å sy denne i nervøs fløyel. Jeg brukte 2 farger, hvit og blå, samt skråbånd i sølv. Etter mye leting fant jeg en side på nett som solgte mønster, det flotte med denne siden var at man kan kjøpe mønstret, laste det ned og skrive det ut. Her er side hvis noen er interessert: http://www.tiedyedivapatterns.com/. Det mønstret jeg brukte var av en helt ordinær barnegenser som jeg tegnet noe om. For å holde meg til Elsas kjole valgte jeg å beholde hjertefronten og den spissede avslutningen på ermet. Jeg perlet en snøkrystall som jeg festet som et smykke på genseren og limte på blå "krystaller" i spissen på ermet.











Etter å ha sydd toppen, klippet jeg den opp bak. For å feste den bak, valgt jeg å bruke hemper som jeg lagde selv av strikk. Jeg sydde først sammen strikket, så sydde jeg hempene på kjolen og deretter skjulte jeg festet på hempene med en snøkrystall.

 

 

Slep

Elsa har jo et gjennomsiktig slep, med mye bling, som henger etter henne når hun går. Jeg fant ut at det ikke ville være praktisk for et barn å ha et slep hengende etter seg når man skulle leke. I et kostyme til et barn skal man jo tross alt kunne bevege seg i. Mønstret til slepet lagde jeg selv, jeg brukte hvitt, blankt gjennomsiktig stoff som jeg kantet med skråbånd i sølv. På enden av slepet limte jeg på krystaller i et snøkrystallmønster.

Cap og muffe

Jeg er jo klar over at Elsa ikke trenger et cap og en muffe til å varme seg på kalde vinterdager, men vi er jo ikke alle sånn som Elsa. Og så hadde det seg slik at jeg "dumpet" borti en nettside der man kunne skrive ut gratis mønster: http://www.fleecefun.com/ På Fleecefun kan man både skrive ut gratis mønster, og få instruksjoner på hvordan man skal sy sammen produktet. Jeg brukte en av disse mønstrene og gjorde den litt til min egen. Jeg valgte å kjøpe to fleecetepper, det ene et helt ordinært et og det andre et sånt fluffy et. Jeg sydde to cap og deretter sydde jeg dem sammen til ett. Nederst på kanten valgte jeg å lage meg et skråbånd i grå fleece, denne kanten måtte jeg sy på for hånd. Jeg lagde hull til armene i sømmen på sidene av capet. Capet kan brukes både med den grå og den blå siden opp. Rundt hetta festet jeg for hånd en hvit fjærboa, hadde jeg hatt noe pelslignende stoff hadde jeg nok brukt det istedenfor.

Mønstret til muffa lagde jeg selv, det består kort å greit av to rektangler i ulik bredde som er sydd sammen og fylt med noe av innmaten i ei fiberdyne.

Skjørtet

Som nevnt helt øverst i teksten er skjørtet en no-sew-tutu. Jeg brukte blå i flere nyanser og heklet strikk. Både tyllrullene (i perfekt bredde) og det heklede elastiske midjestrikket kjøpte jeg på ebay. Her er en av nettsidene som viser hvordan man går frem for å lage en slik tutu: https://lopezcreations.wordpress.com/2012/05/16/no-sew-tutu-tutorial-3/

Sko og hårpynt

Jeg fant noen av min datters gamle pensko, og heldigvis passet ett av parene
Emine. Først spraymalte jeg skoene sølv, og deretter limte jeg blå fløyel over skinnet på skoen. For å få frem effekten med at det skal sprute is når Elsa tramper, har jeg limt tett i tett med blanke krystaller på siden av sålen og helen.









Som hårpynt valgte jeg å bruke en litt tykk hårbøyle som jeg kledde med samme stoff som slepet. Som pynt fant jeg på Nille en pakke med borddekorasjon som jeg limte fast på bøylen.










Nedenfor kan du se flere bilder av kostymet. En stor takk til Emine som var en sånn flott modell:

 

Jeg lagde også en liten vri til kjolen, slik at den kunne brukes på flere måter:

Oppbevaring av papirruller og undertrådsneller med tråd.

Tenkte jeg skulle dele et par små tips på bloggen:

Jeg regner med at det er flere enn meg som har sett seg lei på at tråden på undertrådsnellene ikke kan holde seg på plass når de ikke er i maskinen. Her er et tips som kan gjøre at du aldri mer får knute på undertråden, når den ikke sitter i maskinen vel og merke :). Det du trenger er sånne tåskillere som en bruker når en lakker tåneglene. Der som tærne skal være putter du undertrådsnellene, se bilde.







En annen ting som har frustrert meg en del, er oppbevaring for alle disse papirrullene mine, sånne som gråpapir, gavepapir og bokpapir. Nå har jeg imidlertid funnet løsningen på denne utfordringen. Du har kanskje sett de plastbeholderne til plastposer som blant annet IKEA selger? Disse er geniale til oppbevaring av slike ruller.

En "død" blogg våkner til liv.

Da er det gått noen år siden jeg sist skrev blogg. Min datter er ikke 11 år lenger og hunden vår Fonso er ikke lenger med oss.Vi har derimot fått to nye hunder, de også av rasen Hovawart. Det er to tisper, Sheila på snart 5 år og Luna på ca 9 måneder.















Grunnen til at jeg vil starte opp bloggen igjen, er at jeg ønsker å dele noe av det jeg lager. Jeg lager  tovede tøfler, dukkeklær, kostymer, samt mye, mye mer. Jeg lager også mange ting sammen med både elevene mine og andre barn, og har mange ganger tenkt at dette burde jeg dele.















Det vil nok være noen innlegg innimellom som ikke bare har med kunst og håndverk å gjøre, men jeg er ganske sikker på at dette vil være hovedtyngden.

Fonso og Reidar på tur

Fonso og Reidar har vært på tur i helga, på fredag gikk de på Saupstatinden og Skrådalstinden, og på lørdag gikk de på Holandsmelen. Her er noen bilder fra turene :)

Fredag:

Unstad

Horgtinden og Unstad

Mærvold og Bua

Fonso nyter utsikten og venter på Reidar

Venter og venter

Fonso fant en snøflekk han kunne kjøle seg ned i, det var tross alt 10 grader denne dagen og det snødde på toppen.

Saupstad

Is på tur er bare luksus altså!

Hoppe på steinen = godbit :)

Lørdag:

Venter på Reidar

Ruller seg i lyngen

Akkurat ferdig med lyngrulling

Utsikt fra Holandsmelen

Toppen

Viktig med matpause på toppen

Hvorfor...

Tenkte jeg skulle skrive litt om hvorfor vi valgte akkurat slik vi gjorde når det kom til hund. Hvorfor akkurat Hovawart og  hvorfor en hund til?

Både jeg og min mann er oppvokst med hund, jeg med Rhodesian ridgeback og han med Labrador. Da vi skulle velge en rase som passet oss hadde vi flere kriterier, den skulle være stor nok til å kunne dra pulk, til å bære kløv, det måtte være en forholdsvis frisk rase, være langhåret, rolig, familiehund og det måtte være en hund som var glad i å trene lydighet, bruks og utstilling. I tillegg var min mann veldig begeistret for hunder som var sort med tegninger. Åtte år senere bestemte vi oss endelig for rasen Hovawart.

Proff pulkkjører

Fonsos første tur sammen med oss

Sommeren 2007 dro vi til Sørumsand og Kennel Hexeberg for å hente vår lille prins Alfonso av Hexeberg (Fonso).
Oppdretter, Børre Lien Hansen, ga oss klar beskjed om at dette var en hund vi måtte jobbe med, og for å si det sånn: Vi har ikke vært arbeidsledige ;). Fonso var den eneste valpen i kulle og hadde/ har en vilje av stål. Han krever både trening mentalt og fysisk, og han er ikke vidre begeistret for andre hannhunder.

Om jeg angrer på at vi fikk han? Nei, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har angret. Da vi kjøpte Fonso viste vi hva vi gikk til, og har man tatt på seg et ansvar for en hund så kan man ikke bare gi det fra seg. Og når sant skal sies så har all jobbingen vært verdt det! Vi har i dag en flott hund og lojal hund, en fantastisk turkompis og ikke minst en bestevenn.

På tur opp på Stamsundheia

På tur til Gammen

Godt  å ha en kompis å varme seg på

Fonso og Matilde på Vetten

Fonso får kjeft av Ira

Klar til lek

Slapper av i stua

Fonso og Ira holder vakt

Reidar og Fonso på tur i Sversvika, påska 2011

Fonso 2 år

Fordi det har vært en del jobbing med Fonso har vi hatt en til hund noe på vent. Vi syntes ikke det var riktig å få en til hund før vi var 110 prosent sikker på at Fonso ville takle det. Det er vi nå, så lenge det er tisper det er snakk om er alle velkommene. Det er ingen problem å passe tisper, Fonso deler alt han har fra maten til tyggebeinet. Løpetidtisper har heller ikke bydd på problemer, faktisk var tispa mer stressa enn Fonso. Så nå føler vi at vi er klare til en firebeint prinsesse som kan være med oss på turer og utstillinger og trene lydighet og bruks. Nå er bare jobben å finne en valp og det er ikke enkelt. Rasen er nemlig ikke så stor i Norge, så det produseres ikke så mange valper i året, men vår tidligere oppdretter har sagt seg villig til å hjelpe oss å navigere utenfor Norges grenser, så da er det bare å krysse fingrene.